Diamant-DKW fra H. Göranson
Jeg har hatt noen "knallerter" tidligere, artige
tråsykler med en liten bensin hjelpemotor på 0,8 hestekrefter. De gikk
som en kule (i hvert fall i 30 km/t) på flatmark og man måtte gjerne
hjelpe til litt med pedalene i motbakkene.
På 30-tallet var man litt
modigere. Man hadde samme utgangspunkt, en helt vanlig tråsykkel med
ballongdekk. Så fant noen forhandlere i Sverige ut at de hadde lov til å sette på
en motor på denne sykkelen. Motoren måtte ikke veie mer enn 20kg og hele
ekvipasjen måtte ikke veie over 45kg. Da kunne man kjøre uten
førerkort, uten registrering og uten forsikring.
En "lättviktare" kalte man det i Sverige.
Jeg så en artig beskrivelse av konseptet "Lättviktare" i et svensk
magasin:
"Drängmoped kallades den. Eller Skallspräckaren. Ett fräckare smeknamn
var Pittvärmaren.
Det uttrycket har sin grund i att många av de tidiga lättviktarna hade
motorn placerad högt upp på ramen, nära skrevet på föraren, som nästan
alltid var grabb."
Det ble sagt att denne type motorsykkel var redningen i forhold til
faren for innavl på landsbygda.
Denne aktuelle sykkelen ble produsert av H. Göranson
som var en av de mer kjente motorsykkelforhandlerne i Göteborg. De holdt
hovedsakelig på med import og salg av europeiske motorsykler, mopeder og reservedeler.
Jeg har ikke mye informasjon om firmaet med det jeg vet med rimelig sikkerhet er at H. Göranson
fungerte som generalagent eller regional representant for flere utenlandske
motorsykkelmerker, bl.a DKW og BSA.
Sykkelen er en helt vanlig Diamant-sykkel med ballongdekk og et godt
sete med god fjæring, det var sånn syklene var den gangen. Veiene var i
dårlig stand og på landsbygda var det stort sett bare grus og/eller
gjørme.
H. Göranson hadde et godt samarbeid med tyske DKW og de kunne levere
svært kraftige og solide 98ccm motorer med 3 gir. Det var den kraftigste
motoren som ble brukt på disse syklene. Da var saken grei.
De andre brukte f.eks Husqvarna og Ilo motorer men de var ikke så spreke
og avanserte.
Det var bare å lage noen braketter til å skru fast motoren i, feste en
liten hendel på styret så man kan gi gass, og finne en passende bensintank.
Tanken ble lakkert i sykkelens farger og hektet på rammerøret så var
Lättviktaren ferdig.
Ingen forsterkninger, ingen oppgradering av bremsene til tross for
betydelig økt vekt og ingen fjæring. Nå var det bare å pumpe litt ekstra
luft i ballongdekkene så var den salgsklar.
Det var ingen krav til opplæring for å kjøre denne så den ble solgt til
både gamle og unge som kanskje ikke hadde noen som helst erfaring med
motoriserte doninger. Det var en gasshendel inne på styret uten returfjær,
som en gammel gråtass-traktor, og en girstang festet rett på motoren
ved siden av forgasseren, godt utenfor normalt synsfelt når man kjører. Dette måtte man holde styr
på samtidig som sykkelen vinglet fremover på rullegrusen mellom alle hullene i
veien.
Med en kraftig 3hk motor med 3 gir og en vekt på bare 45kg så nådde den
raskt toppfarten på 80 km/t
en kjølig sommernatt.
Det er kanskje en grunn til at den ble kalt "Skallesprekkeren"
Et livsfarlig konsept!
Jeg oppdaget denne motorsykkelen i Sverige og ble veldig fasinert av
både konseptet og designet. Disse var ikke registreringspliktig på
30-tallet men nå var den registrert på det artige reg-nummeret OLD-xxx.
Da jeg etter hvert oppdaget produsentnavnet H. Göranson foran på
styrerøret, var det ingen tvil: Denne sykkelen er jo produsert spesielt
til meg!
Den forrige eieren var helt enig og det ble en god handel der og da.
Den ble først brukt litt i Sverige før jeg tollet den inn til Norge og
fikk den registrert på norske skilt.
Fortsatt i bruk etter nesten 90 år - her på en liten fisketur
Linker og bilder:
 H. Göranson |
 SAAB 93b |
-JHG-